Klimakvoter II

Jeg vil bare informere om at jeg nå veit litt mer om klimakvoter. Å kjøpe en klimakvote, er som å kjøpe seg god samvittighet. Jeg veit at dem som kan selge en kvote, er noen som holder seg under bestemt utslipp av co2, og jeg tror dette kan bidra til hvertfall en mer rimelig fordeling av forurensninga.

Men: Det er likevel ikke sånn at jeg ser på dette som en veldig bra ting. Når man er flink og kutter utslippene, burde man bli belønnet uten at dette skal gi andre muligheten til å forurense mer. Høye utslipp burde gi sanksjoner, ellers tror jeg folk bare venner seg til et stadig økt forbruk. Økonomiske sanksjoner kan gi et nytt marked for klimarensning og utslippsrensing, som kan bli et viktig bidrag til industrien. Horfor ikke heller satse på det??? 

Anbuds-lei

Jeg er for at det skal finnes konkurranse, her i denne verden. Absolutt. For å få folk til å gidde å reise seg fra stolen sin, og komme seg i gang med noe. Økonomiske virkemidler, noe som drar folk i gang.

Men: Jeg blir så galneslig lei av at dette gjør folk så lite kvalitetsbevisste. Nå er jeg sur og gretten på at offentlige fellesgoder mister kvaliteten, bare fordi det skal være billigst mulig. Jeg merker dette i større grad på biblioteket enn jeg gjorde i helsevesenet. Men det er samme tingen i helsevesenet. Nå har UUS begynt å rydde opp i de tendensene de har til å gi feil folk oppdrag, det er bra.

Her forleden var jeg i Stortingsbibliolteket, der blei det snakk om innbinding av forhandlingene, som skjer fra tid til annen. Disse var stygt innbundet, og jeg forhørte meg om hvem som bant dem inn. Nettopp samme grunnen som ved alt annet: et rimelig anbud (og vi må jo som del av et demokrati hvor ikke alle har samme interesser, godta at enkelte foretrekker OL fremfor lovsamlinger o.l.), men jeg lurer på hva ulikhetene er i pris. Kan vanlige folk som meg få innsikt i dette?

Tesauruser og andre prehistoriske vesener

Mine gode venner A og LM jobber i samme gruppe som meg. Vi skal utarbeide en ny fasettert klassifikasjon for endel termer som har med ...hm...konfeksjon å gjøre. For å bruke et ord som minner meg om min mormor. Min mormor jobbet på Iversen ved parken i Kristiansand, da vi var små. Derfra fikk vi sangbøker som mine kusiner sang fra, om jula. De sang fryktelig høyt, og jeg gikk bare og latet som jeg sang. Nå kan jeg bare såvidt huske lukten fra butikken, samt hvordan det føltes å bli ikledd noe som visstnok var moderne, men ikke særlig godt å ha på.

Men: Tilbake til skjemaet. Vi blei sittende og bare flire og le, da vi på fredag hadde delt opp alle våre litteraturbelagte termer, samt noen andre som vi fant på underveis. Når man er passelig übertrøtt, er det lett å se for seg at man kan klare å lage et digitalklassifikasjonsskjema, til forskjell fra det desimal-klassifikasjonsskjemaet vi alle kjenner.

Det kunne funka ganske så effektivt ordningsmessig (logisk), men vi tviler på det er så lett å finne oppstillingsplassen. Nå nærmer det seg en ny uke, og jeg satser på at vi kommer i gang tidlig, så vi slipper å sitte med dette fredagskvelden;)

Vestlandslefse

Mens mennene jobbet med oljesølet, smurte kvinnene brødblingser og kom med kaffe, bananer og Vestlandslefse.

Det er godt vi fremdeles finner de gode tradisjonsrike kjønnsnormene, slik at vi kan få gang på dugnadsarbeidet. Sjølsagt stiller lokalmiljøet opp og renser vekk oljen. Det finnes visst ikke noen restriksjoner for for hvilket vær man kan seile i med hundretalls tonn råolje (eller for den saks skyld mennesker).

Aftenposten i dag

Kulturpolitikk?

Det virker som forståelse for realpolitikkens virkelighet har vanskelig for å finne veien til ryggmargen på folk med innsikt i kulturlivets mangfoldige utfordringer.

Odd Inge Skjævesland i Aftenposten i dag.

Dette må da være dagens sitat;)

Klimakvoter

Jeg var egentlig påvei til å sende et brev til min venninne hvor jeg snakket stygt om Knut Arild Hareide, men de ordene jeg hadde tenkt å si (om hans syn på foreldres råderett over barn ifht operasjoner) satt seg fast i halsen da jeg leste avisen. I en liten notis står det at alle de siste sju miljøministrene har lovet kutt i co2utslippene, og bare en har oppnådd dette. Og det er den lille pilten der. Derfor lurer jeg: hva er det som skjedde i 2004?

Når dette er sagt, så var det egentlig klimakvotene jeg lurte på. Hva er vitsen med dem, annet enn å bøte på egen samvittighet? Hva hjelper det å isolere hus andre steder i verden, bare fordi de ikke har isolerte hus, og vi gir fullstendig blaffen i co2rensing? Vi ligger over Kyoto-mål, "betydelig over" står det i Aftenposten.

Mens vi venter, går utslippene til værs

Kan noen være så vennlig og fortelle meg åffer dette skal være så vanskelig? Er vi virkelig så lite opptatt av virkeligheten, at vi luller oss inn i en spindelvev om at viss vi isolerer hus andre steder på kloden, så kan vi bare slippe ut så mange tonn med co2 vi bare vil?

Hvit jul

Nå er det snart jul, og jeg gleder meg for første året på lenge. Sjøl om det skal bli litt rart å høre åssen slektningene mine takler at jeg har blitt homo...

Jeg gleder meg til pinnekjøtt, jeg gleder meg til cola (huff, står det virkelig?) og jeg gleder meg til å gå turer langs veier det er lenge siden jeg har gått på. Hvit jul? Nei, det får i såfall bli en hvit jul a la Christine Kohts hvite jul.

Forresten pass deg for å bli homo av soyaprodukter!

Jeg ønsker dere alle en gledelig jul og fredelig feiring. Kanhende er det ikke engang vits i å anmode noen av leserne om å styre unna soyaprodukter, men kos dere med ribbefett! Jeg har ikke hørt at noen blir homo av hverken dette eller marsipan;)
Alkohol hører ikke sammen med hverken jul eller advent for min del, selv om jeg godt nyter en juleøl i ny og ne. Det som virkelig er godt, er den julebrusen man får på sørlandet. Den kan gjøre noen og enhver ganske så salig:D

Den minste jule-nissen jeg tror jeg møter i år, har allerede vært på besøk, hun var på vei med toget og er kanskje kommet frem?

Ironisk vri

Jeg har fra i dag sluttet å være ironisk, og dette skal være mitt dogme.
...og i dag så jeg en romantisk komedie, og jeg gråt.

Dette får være mitt forsett for det nye året;)








Denne leste jeg i Aftenposten for noen dager siden.

Med inderlighet i stemmen.
Sakte, men sikkert innhentet verden oss. Vi overhørte personer yngre enn oss snakke alvorlig og ærlig om de nære ting, ja, med inderlighet i stemmen. På et tidspunkt strøk 1700 elever i videregående skole til eksamen i norsk fordi de ikke skjønte ironien i et debattinnlegg fra Kjartan Fløgstad, og med ett gikk det opp for oss: Det var ikke de andre som var fossiler, det var vi!

(fra kronikken, som fikk 2. plass i Aftenpostens kronikkonkurranse)

Maieutikk

Javisst blir jeg veldig glad når noen spør meg om ting jeg har god greie på. Sånn som maieutikk og sånt. Veit du ikke hva det er? Den er fødselshjelp, tanke-fødselshjelp - man haler og drar i hverandre slik at nye tanker blir født. Og nettopp dette var det ei jente som nettopp spurte meg om jeg visste hva var.

Nå kunne jeg sjølsagt vært fornøyd med dette, at ei søt dame ber meg om å forklare noe jeg så alldeles fint KAN forklare. Kanskje jeg kan briefe litt, stå frem som en bedreviter (jepp, jeg blir nok ofte beskyldt for å være det) MEN jeg liker helst å ha noe å lure på!

Hva ville verden vært viss vi visste alt om alt? Som tidligere kristen har jeg kvittet meg med tanken på Gud, troen på bønn og masse samvittighet. Men det verste jeg kvittet meg med, var troen på dommedag. Nå må jeg leve uten å tro at det en vakker dag skal komme en forklaring til meg på alt jeg noensinne har lurt på. Fysj! Jeg skulle virkelig ønske meg Dommedag, altså.

Inntil videre vil jeg gjerne hales og draes i, jeg vil føde tanker, igjen og igjen. Og se ikke bort fra at jeg stiller deg til veggs, nagler deg fast, spør til du griner, husk å puste!!!

maieutikk [-ev-] el. maievtikk△ -en Sokrates' filosofiske metode, som gikk ut på å lokke frem erkjennelse ved å stille spørsmål i samtaler
Etym.: gr. maieutike (tekhne) jordmor(kunst); 1. ledd avledet av maia jordmor

ordnett.no

som jeg har brukt mye tid på å tenke gjennom i det siste. (Ja, sånn er jeg bare.) Tingen er den at jeg som så mange andre er glad i å samtale, (muligens i overmåte glad i dette,) og samtalen er mitt viktigste radskap. Jeg vil også si den er mitt viktigste retoriske redskap, og jeg pleier alltid få det som jeg vil. Pga dette siste, lurer jeg på om jeg er usedvanlig karismatisk, eller bare såpass pågående at folk rett og slett ser seg lei av meg og sier "jada". Eller så er samtale et virkelig godt redskap for å få det som man vil.

Dette er ikke helt utenkelig, sånn som jeg ser det. En god samtale har mange vesentlige aspekt, som gjør at man kan skifte mening om noe:

- man kan komme frem til ting man ikke har vært klar over at man har tenkt
- man kan få sjansen til å stille spørsmål ved andre menneskers årsaker, og dermed få forståelse
- man kan komme frem til et gunstig utgangspunkt, og dermed lære noe om hverandre (noe jeg er overbevist om at skaper en bedre stemning pga andre momenter dras inn)
- man kan lære noe nytt om seg selv, den andre, temaet, sosial rolle
- opplevelsen av mestring og grenser
- oppnåelse av mål

Sutring

Det er meget mulig at man nå for tiden helst ikke skal sutre, og jeg veit praktisk talt ikke om noen andre som benytter seg av sin egen blogg til å spre edder og galle. Men jeg gjør. Jeg tramper i klaveret og er upolitisk korrekt, jeg tar meg den frihet å grine og hyle midt i hverdagen. Ikke minst spiser jeg sjokoladekake til alle døgnets tider, og tørker snørr med genseren.

Pføy!

Verden er ikke alltid gøy, og jeg har lyst til å si fra at Nå merker jeg det!

Hva er det da, som gjør at hele huet er fullt av ekle tanker og vonde ord? Jeg styrer da på; dater folk som jeg med sikkerthet kommer il å såre, er kjip mot vennene mine og snakker ikke engang med de fleste av dem. Til gjengjeld snakker jeg med alle verdens andre folk, folk jeg ikke kjenner, fordi de ikke minner meg om mitt miserable liv. Jeg er en egoist, og jeg har ikke engang dårlig samvittighet. Jeg snakker surt til alle dem som smiler, og takker nei til alle invitasjoner. Jeg går hjem, setter meg i mitt lille telt laget av dyner, og snurrer tåpelige filmer for meg sjøl.

Jeg spiser usunn mat, og kaster den maten som er for gammel, og jeg er ikke særlig flau over det en gang. Skal det komme et moralens politi til meg snart, eller? For å si at nå må jeg for f*** ta og skjerpe meg, komme meg opp til en fornuftig tid, og ta litt hensyn her?

Eller er det bare mensen som kommer snart? Gid du kunne komme - dumme mens!!!

Damer

Det er noe med følelser. Jeg har oppdaget følelser, og denne høsten skal jeg finne ut mer om dem. Til nå har jeg jo vært en sånn kald fisk, en kyniker, en klartenkt skeptiker, som ikke gidder å kaste bort tida på å tolke ting som folk sier, eller på å være glad i noen som ikke gjengjelder følelsene mine.

Derfor har jeg heller ikke latt meg rive med, flyte avgårde, drukne i tårer, svimle av glede, osv osv osv.

Jeg har hele tida stått på sidelinja, konstatert, kommentert, veiledet og halt folk inn på land hvor jeg har gitt nødvendig førstehjelp og advart mot å legge ut på svøm igjen. Denne gang er det jeg som er ute og plasker.

Innlegget kunne godt hete "Følelser", men det heter "Damer", og hvorfor det?
De som kjenner meg, veit at jeg har tilbrakt mer tid med damer i det siste, enn hva jeg har gjort på lenge. Og jeg kaver og bakser med damer, det er dette som forvirrer meg sånn. Hvorfor sier de at en ting er sånn eller sånn, bare fordi de har en følelse av det en dag - hvorfor venter de ikke litt og ser ting an?

Hvorfor påstår de ting som ikke er sant, bare fordi de har en svak anelse, eller en sterk anelse om at det kan være sånn? Jeg synes det er fascinerende med følelser, for jeg har jo ikke helt peiling. Dessuten tror jeg det er noe i det med å følge magefølelsen sin. For å finne lykken i livet. Men ikke alltid, hva?

Jeg vil fremdeles beholde litt av skeptikeren i meg, og jeg vil alltid lure på: er det pms, er det trøtthet, er det sult som gjør at jeg tror andre mener det jeg tror? Eller er det sånn i virkeligheten?

(Jeg gjør sånn med dette temaet også, jeg lar det bli på innsida kroppen ei stund - kom gjerne med innspill! og så ser jeg det an etterhvert)

Bullshit og små sommerfugler

Det er selvfølgelig nødvendig å drømme seg langt bort av og til. I sommer har det vært opptil flere sommerfugler innom biblioteket jeg jobba på, de kom flygende inn og gjorde ikke annet enn å se vakre ut. Så dro de sin vei igjen.

I avisa leste jeg nettopp at flere sommerfuglarter som var vanllige i Norge før, kan ha dødd ut pga manglende vedlikehold av blomsterenger. Vi asfalterer sommerfguglenes hjem, og det synes jeg er litt trist. Akkurat nå skulle jeg ønske meg en blomstereng, og jeg tror det går an å så assorterte småblomster ved hjelp av pakker (til salgs i butikken). Men de vakre sommerfuglene foretrakk visst stygge blomster, og de blir røsket vekk av mennesker som ikke liker stygge ting.

Moralen i denne posten, og for den saks skyld i hele mitt skriveri: Ikke ta vekk de sjarmerende stygge tingene, og for all del ikke kamuflere alt det stygge i verden! Det er jo det vi lever av, vi sommerfugler! ;)

Ja, det var dette med blogging, da -

Jeg driver og strever for å få bilder og lenker inn på rett sted. Dette går nå omsider som en leik, og viss det er noen steder jeg ikke har gjort det, så er det fordi jeg er lat.

Men så er det sånn at jeg ikke akkurat ser den helt store vitsen med å oppgi at jeg er vær og kanin, eller hva det nå er på kinesisk (det er godt mulig at jeg er noe langt styggere, altså, men det gikk litt hus forbi).

Viss det er noen som har noe annet de kan sette fingeren på, kan de godt kommentere det her, så jeg ser at jeg ikke er den eneste grinebiteren her (er det noen andre her forresten?)

(og denne pene dama på bildet heter Candice og er bare til pynt sånn at ikke dette innlegget blir så helsvart;)

Skråblikk

Nja nja nja, jeg veit ikke helt hva jeg skal skrive om, men erfaringsmessig veit jeg at: Det kommer, og det kommer fort! (dette er forresten den useriøse TGV som likevel er litt streng, jeg er veldig glad i dessert -> )

Jeg har jo i grunnen bare oppretta denne profilen min pga faglige dikkedarer, men mennesket lever jo ikke av brød aleine, og jeg klarer meg ikke på tellbare data. Derfor er dette Ekstrabladet et lite tillegg hvor jeg kan være så useriøs som jeg bare lyster, og dere inviteres sjølsagt med.

Her finnes det ingen krav, annet enn de som begrenser dere fra før. Kan dere skrive korrekt norsk (gjerne petimeter-pinlig-korrekt norsk, med en snert av personlighet) samt har like tørr humor som meg, så er det bare fint. De fleste andre har en tendens til å forsvinne som dugg for solen når jeg er rundt dem, jeg er skikkelig skremmende så du bør ikke være for hårsår.

(Vel, disse tingene gjeldere bare her - jeg er ellers snill som bare det - men her gjelder de!)