Damer

Det er noe med følelser. Jeg har oppdaget følelser, og denne høsten skal jeg finne ut mer om dem. Til nå har jeg jo vært en sånn kald fisk, en kyniker, en klartenkt skeptiker, som ikke gidder å kaste bort tida på å tolke ting som folk sier, eller på å være glad i noen som ikke gjengjelder følelsene mine.

Derfor har jeg heller ikke latt meg rive med, flyte avgårde, drukne i tårer, svimle av glede, osv osv osv.

Jeg har hele tida stått på sidelinja, konstatert, kommentert, veiledet og halt folk inn på land hvor jeg har gitt nødvendig førstehjelp og advart mot å legge ut på svøm igjen. Denne gang er det jeg som er ute og plasker.

Innlegget kunne godt hete "Følelser", men det heter "Damer", og hvorfor det?
De som kjenner meg, veit at jeg har tilbrakt mer tid med damer i det siste, enn hva jeg har gjort på lenge. Og jeg kaver og bakser med damer, det er dette som forvirrer meg sånn. Hvorfor sier de at en ting er sånn eller sånn, bare fordi de har en følelse av det en dag - hvorfor venter de ikke litt og ser ting an?

Hvorfor påstår de ting som ikke er sant, bare fordi de har en svak anelse, eller en sterk anelse om at det kan være sånn? Jeg synes det er fascinerende med følelser, for jeg har jo ikke helt peiling. Dessuten tror jeg det er noe i det med å følge magefølelsen sin. For å finne lykken i livet. Men ikke alltid, hva?

Jeg vil fremdeles beholde litt av skeptikeren i meg, og jeg vil alltid lure på: er det pms, er det trøtthet, er det sult som gjør at jeg tror andre mener det jeg tror? Eller er det sånn i virkeligheten?

(Jeg gjør sånn med dette temaet også, jeg lar det bli på innsida kroppen ei stund - kom gjerne med innspill! og så ser jeg det an etterhvert)