Ironisk vri

Jeg har fra i dag sluttet å være ironisk, og dette skal være mitt dogme.
...og i dag så jeg en romantisk komedie, og jeg gråt.

Dette får være mitt forsett for det nye året;)








Denne leste jeg i Aftenposten for noen dager siden.

Med inderlighet i stemmen.
Sakte, men sikkert innhentet verden oss. Vi overhørte personer yngre enn oss snakke alvorlig og ærlig om de nære ting, ja, med inderlighet i stemmen. På et tidspunkt strøk 1700 elever i videregående skole til eksamen i norsk fordi de ikke skjønte ironien i et debattinnlegg fra Kjartan Fløgstad, og med ett gikk det opp for oss: Det var ikke de andre som var fossiler, det var vi!

(fra kronikken, som fikk 2. plass i Aftenpostens kronikkonkurranse)