Klimakvoter II

Jeg vil bare informere om at jeg nå veit litt mer om klimakvoter. Å kjøpe en klimakvote, er som å kjøpe seg god samvittighet. Jeg veit at dem som kan selge en kvote, er noen som holder seg under bestemt utslipp av co2, og jeg tror dette kan bidra til hvertfall en mer rimelig fordeling av forurensninga.

Men: Det er likevel ikke sånn at jeg ser på dette som en veldig bra ting. Når man er flink og kutter utslippene, burde man bli belønnet uten at dette skal gi andre muligheten til å forurense mer. Høye utslipp burde gi sanksjoner, ellers tror jeg folk bare venner seg til et stadig økt forbruk. Økonomiske sanksjoner kan gi et nytt marked for klimarensning og utslippsrensing, som kan bli et viktig bidrag til industrien. Horfor ikke heller satse på det??? 

Anbuds-lei

Jeg er for at det skal finnes konkurranse, her i denne verden. Absolutt. For å få folk til å gidde å reise seg fra stolen sin, og komme seg i gang med noe. Økonomiske virkemidler, noe som drar folk i gang.

Men: Jeg blir så galneslig lei av at dette gjør folk så lite kvalitetsbevisste. Nå er jeg sur og gretten på at offentlige fellesgoder mister kvaliteten, bare fordi det skal være billigst mulig. Jeg merker dette i større grad på biblioteket enn jeg gjorde i helsevesenet. Men det er samme tingen i helsevesenet. Nå har UUS begynt å rydde opp i de tendensene de har til å gi feil folk oppdrag, det er bra.

Her forleden var jeg i Stortingsbibliolteket, der blei det snakk om innbinding av forhandlingene, som skjer fra tid til annen. Disse var stygt innbundet, og jeg forhørte meg om hvem som bant dem inn. Nettopp samme grunnen som ved alt annet: et rimelig anbud (og vi må jo som del av et demokrati hvor ikke alle har samme interesser, godta at enkelte foretrekker OL fremfor lovsamlinger o.l.), men jeg lurer på hva ulikhetene er i pris. Kan vanlige folk som meg få innsikt i dette?

Tesauruser og andre prehistoriske vesener

Mine gode venner A og LM jobber i samme gruppe som meg. Vi skal utarbeide en ny fasettert klassifikasjon for endel termer som har med ...hm...konfeksjon å gjøre. For å bruke et ord som minner meg om min mormor. Min mormor jobbet på Iversen ved parken i Kristiansand, da vi var små. Derfra fikk vi sangbøker som mine kusiner sang fra, om jula. De sang fryktelig høyt, og jeg gikk bare og latet som jeg sang. Nå kan jeg bare såvidt huske lukten fra butikken, samt hvordan det føltes å bli ikledd noe som visstnok var moderne, men ikke særlig godt å ha på.

Men: Tilbake til skjemaet. Vi blei sittende og bare flire og le, da vi på fredag hadde delt opp alle våre litteraturbelagte termer, samt noen andre som vi fant på underveis. Når man er passelig übertrøtt, er det lett å se for seg at man kan klare å lage et digitalklassifikasjonsskjema, til forskjell fra det desimal-klassifikasjonsskjemaet vi alle kjenner.

Det kunne funka ganske så effektivt ordningsmessig (logisk), men vi tviler på det er så lett å finne oppstillingsplassen. Nå nærmer det seg en ny uke, og jeg satser på at vi kommer i gang tidlig, så vi slipper å sitte med dette fredagskvelden;)

Vestlandslefse

Mens mennene jobbet med oljesølet, smurte kvinnene brødblingser og kom med kaffe, bananer og Vestlandslefse.

Det er godt vi fremdeles finner de gode tradisjonsrike kjønnsnormene, slik at vi kan få gang på dugnadsarbeidet. Sjølsagt stiller lokalmiljøet opp og renser vekk oljen. Det finnes visst ikke noen restriksjoner for for hvilket vær man kan seile i med hundretalls tonn råolje (eller for den saks skyld mennesker).

Aftenposten i dag

Kulturpolitikk?

Det virker som forståelse for realpolitikkens virkelighet har vanskelig for å finne veien til ryggmargen på folk med innsikt i kulturlivets mangfoldige utfordringer.

Odd Inge Skjævesland i Aftenposten i dag.

Dette må da være dagens sitat;)

Klimakvoter

Jeg var egentlig påvei til å sende et brev til min venninne hvor jeg snakket stygt om Knut Arild Hareide, men de ordene jeg hadde tenkt å si (om hans syn på foreldres råderett over barn ifht operasjoner) satt seg fast i halsen da jeg leste avisen. I en liten notis står det at alle de siste sju miljøministrene har lovet kutt i co2utslippene, og bare en har oppnådd dette. Og det er den lille pilten der. Derfor lurer jeg: hva er det som skjedde i 2004?

Når dette er sagt, så var det egentlig klimakvotene jeg lurte på. Hva er vitsen med dem, annet enn å bøte på egen samvittighet? Hva hjelper det å isolere hus andre steder i verden, bare fordi de ikke har isolerte hus, og vi gir fullstendig blaffen i co2rensing? Vi ligger over Kyoto-mål, "betydelig over" står det i Aftenposten.

Mens vi venter, går utslippene til værs

Kan noen være så vennlig og fortelle meg åffer dette skal være så vanskelig? Er vi virkelig så lite opptatt av virkeligheten, at vi luller oss inn i en spindelvev om at viss vi isolerer hus andre steder på kloden, så kan vi bare slippe ut så mange tonn med co2 vi bare vil?